Foreldrene våre definerer veldig mye når det gjelder oss, fra øyenfargen til hva liker og misliker. Men de gir oss også noe annet som kan forme livene våre: et unikt samfunn av nyttige bakterier.

Når du først har blitt vant til tanken om at bakteriene er gode for oss, er det faktum at hver av oss har vårt eget unike samfunn av mikrober, ganske elegant. Bakteriene utfører viktige jobber, og uten dem ville vi ikke vært så sunne som vi er i dag. Så hvordan utviklet disse individuelle økosystemene seg i utgangspunktet, og hva betyr det for vår fremtidige helse?

Bakteriene våre er med oss fra fødselen

Forskningen på det mikrobielle livet er fortsatt i sin spede begynnelse, men nyere studier har kastet mye lys over hvordan vi dyrker fram vårt eget sett av bittesmå organismer. Forskerne mener at vi får et av våre tidligste mikrobielle treff under fødselen. Som kjent er det mye søl under en fødsel, men vi har ikke vært helt klar over betydningen av dette før nå. Moderne forskning tyder på at fødselsprosessen bidrar til å overføre mors eget bakteriesamfunn til barnet, noe som gjør det til en knøttliten, men vesentlig, form for arv.

Denne overføringen fortsetter under ammingen – det var lenge et mysterium hvorfor morsmelken inneholder oligosakkarider, siden babyer ikke kan fordøye disse komplekse karbohydratene selv. Det oligosakkaridene imidlertid gjør, er å mate en type bakterier i barnetarmen som kan bryte dem ned, som så kan gi næring til barnet.

Når vi har fylt tre, har vi allerede utviklet et komplekst bakterielt økosystem.

Bakteriene vokser opp sammen med oss

Gjennom hele barndommen fortsetter vi denne sølete oppsamlingsprosessen, og plukker opp bakterier (både gode og dårlige) fra forskjellige gjenstander, mennesker vi samhandler med, og vårt naturlige miljø.

Det hevdes faktisk at én av de merkbare forskjellene i bakteriesammensetningen hos et gjennomsnittsmenneske i den vestlige verden i forhold til dem fra tradisjonelle samfunn, skyldes at tradisjonen med kollektiv barneoppdragelse ikke lenger er så vanlig. I stedet for at barn har mange forskjellige omsorgspersoner i en landsby, er det vanlig at barn i vestlige samfunn blir oppdratt av bare én eller to foreldre. Noen forskere mener at dette, kombinert med at levemiljøene våre har blitt mer sterile, også fører til en redusert variasjon i den mikrobielle belastningen.

Det andre, hemmelige genomet

Når vi har fylt tre, har vi allerede utviklet et komplekst bakterielt økosystem. Dette unike mikrobiomet vil være med oss resten av livet, og det vil endres og tilpasse seg til forholdene etter behov. Dermed har vi et helt unikt bakteriesett, som kanskje er enda mer personlig for oss enn fingeravtrykkene våre – og dette har blitt kjent som vårt ‘andre genom.’

For rundt 10 år siden lyktes forskerne med å sekvensere det menneskelige genomet, et komplett sett med DNA-koder som bestemmer alt menneskelig liv. Dette innledet en ny æra i medisinen basert på forståelsen av de enkelte meldingene i hver av cellene våre. Senere har oppmerksomheten blitt rettet mot genomet til bakteriene våre – dvs. det settet med DNA som finnes i alle cellene deres. Forskerne i det humane mikrobiomprosjektet mener at dette også kan ha innvirkning på helsen vår.

Kostholdet, livsstilen og oppveksten til et menneske er kartlagt i bakteriene, og når vi blir bedre til å tyde hva de ulike variasjonene betyr, håper forskerne at vi kan følge noen av de positive effektene bakover. Mange forskere beskriver det som en potensiell revolusjon innen persontilpasset medisin.

Styrk din unike bakterieblanding

Selv om din unike blanding av bakterier utvikler seg med deg fra fødselen av, er det ikke umulig å endre bakteriebalansen i kroppen over tid. Nå har ideen om at vi kan øke forekomsten av de gode bakteriene i tarmen med visse matvarer nesten blitt dagligdags. Når det gjelder munnhelsen, kan vi gi bakteriesamfunnet i munnen en hjelpende hånd med gode bakteriestyrkende tannkremer som Zendium.

Mens enkelte eksperter hevder at bakteriene på kroppen kan avgjøre mange av de helsemessige problemene som er endemiske for vestlige land, kan det å behandle de gode bakteriene godt bli en stadig viktigere del av en sunn livsstil i fremtiden. Rent intuitivt virker dette opplagt: ved å ta vare på denne dyptgående og komplekse bakterielle gaven, vil den forhåpentligvis ta vare på oss.

Back to top