défenses naturelles

ZENDIUM OG
PASENTENE
DINE

ZENDIUM OG
PASENTENE
DINE



PASIENTER MED RISIKO FOR ET
MIKROBIOM SOM ER UTE AV BALANSE

Flere forskjellige faktorer kan føre til et mikrobiom ute av balanse, noe som øker risikoen for karies og periodontitt.1 Endringer som graviditet,2 overgangsalder,3 stress,4 depresjon4 eller aldring,5 og livsstilsfaktorer som kosthold,6 røyking6 og medikamenter,4 kan forstyrre den naturlige balansen i det orale mikrobiom.

Hos slike pasienter bør munnpleien rettes inn mot å fremme et balansert mikrobiom.

PASIENTER MED
TANNKJØTTPROBLEMER

Et mikrobiom som er ute av balanse, med en relativ økning av patogene bakterier, kan føre til tidlige stadier av tannkjøttsykdommer.8 Betennelsen som følger får de patogene bakteriene til å formere seg, og tannkjøttsykdommen kan bli verre.

Hos slike pasienter bør munnpleien rettes inn mot å gjenopprettet balansen.1

PASIENTER MED FØLSOMME
MUNNSLIMHINNER

Pasienter med følsom munn, for eksempel de som har sår på munnslimhinnene9 eller som har gjennomgått kirurgiske inngrep,10 kan ha nytte av tannkrem uten SLS.11,12 Tannkrem uten SLS anbefales også for pasienter med tørr munn.13

Zendium har en mild sammensetning uten SLS.14

BARN

Barn har flere smaksløker enn voksne,15 og derfor kan de være følsomme for sterk smak og synes at sterkt smakende eller kraftig skummende tannkremer er ubehagelige. Barn er også disponert for munnsår,16 noe som gjør de ømtålige munnene mer følsomme.

Zendium Kids & Juniors har mild smak og er uten SLS.

PASIENTER SOM SØKER EN NATURLIG
TILNÆRMING TIL MUNNPLEIE

Noen pasienter søker kanskje et munnpleiesystem som arbeider side om side med kroppen.

Zendium inneholder en nøye sammensatt kombinasjon av naturlige enzymer og proteiner som ligner noen av dem som finnes naturlig i spytt.7

Zendiums formulering inneholder en kombinasjon av naturlige enzymer og proteiner, som gjenspeiler en del av de som finnes i spyttet. Zendium inneholder 0% triklosan, parabener og SLS.

REFERANSER

  1. Kilian M, et al. Br Dent J 2016; 221:657-666.
  2. Salvolini E, et al. BJOG 1998; 105:656–660.
  3. Suri V & Suri V. J Midlife Health 2014; 5:115–120.
  4. Fabian T, et al. I: Wiley Encyclopaedia of Chemical Biology, 2008; 1-9. Edited by Begley TP. Hoboken, NJ, USA: John Wiley & Sons, Inc;
  5. Zaura E & ten Cate JM. Caries Res 2015; 49(Suppl 1):55–61;
  6. Koscielniak D, et al. Acta Biochim Pol 2012; 59:451–457;
  7. van ‘t Hof W, et al. Monogr Oral Sci 2014; 24:40–51.
  8. Lamont RJ & Hajishengallis G. Trends Mol Med 2015; 21:172–183.
  9. Slebioda Z, et al. Postepy Dermatol Alergol 2013; 30:96–102;
  10. Kvam E, et al. Community Dent Oral Epidemiol 1987; 15:104–107;
  11. Shim Y, et al. Oral Dis 2012; 18:655–660;
  12. Herlofson BB, et al. J Clin Periodontol 1996; 23(11):1004-1007;
  13. Jensen JL & Barkvoll P. Ann N Y Acad Sci 1998; 842:156–162;
  14. Arenholdt-Bindslev D, Bleeg HS & Richards A. ATLA 1992; 20:28–38.
  15. Segovia C, et al. Brain Res Dev Brain Res 2002; 138:135–146;
  16. Majorana A, et al. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod 2010; 110:e13–18.
Back to top